École Catalane (XX) - Fenêtres au milieu - NO RESERVE

Pictura Subastas presenterer dette fantastiske kunstverket som tilhører José Mendoza, som representerer hverdagslivet delt i hjertet av en by, der det intime og det kollektive veves sammen i en koreografi av vinduer, balkonger og klær i solen. Maleriet utmerker seg ved sin fremragende teknikk og den store maleriske kvaliteten det formidler.

· Rammefrie dimensjoner: 65x92x2 cm.
· Olje på lerret håndsignert av kunstneren nederst til høyre.
· Stykket er i god stand.

Verket kommer fra en eksklusiv privat samling i Girona.

Viktig merknad: Bildene som følger med er en integrert del av tomtebeskrivelsen.

Maleren vil bli pakket profesjonelt av en ekspert fra IVEX (https://www.instagram.com/ivex.online/), ved å bruke materialer av høy kvalitet for å sikre beskyttelsen. Fraktprisen dekker både kostnaden for profesjonell pakking og selve transporten.
Sendingen vil bli utført av Posten, GLS eller NACEX med sporing. Sendinger tilgjengelig på internasjonalt nivå.



Dette maleriet skildrer en hverdags scene full av autentisitet, sentrert i en urban gård omfavnet av bygninger som reiser seg i forskjellige høyder, former og farger, og komponerer en kaotisk men kjærkommen arkitektonisk symfoni. Blikket til betrakteren er plassert på et forhøyet punkt, der man kan observere hele innsiden av gården, som om vi forsiktig snoker i livet som utspiller seg inne i dette urbane mikrokosmos. Fasadene til bygningene er preget av vinduer og balkonger, noen åpne, andre stengte, de fleste med klær hengende til tørk i solen, noe som gir maleriet en levende følelse av liv i bevegelse.
Den sentrale gårdsplassen, romslig og solfylt, opptar den nedre delen av bildet og fungerer som hjertet i scenen. Her vaier en rekke klær i vinden, hengt opp på en snor som går fra side til side som en fargerik girland. Sorte skjorter, rosa t-skjorter, lilla håndklær og andre uidentifiserbare plagg blir indirekte hovedpersoner, vitner til den dominerende rytmen til dem som bor i de øverste etasjene. Denne så intime og universelle gesten av å henge opp klær heves her til en poetisk uttrykk for fellesskap, for delt menneskelighet.
Bygningene er behandlet med en uttrykksfull stil, med løse linjer og livlige farger, der grønne, beige, rosa og oker dominerer. Formen er ikke helt definert eller stiv, noe som gir helheten en følelse av spontanitet, som om alt vi ser er i konstant transformasjon. Noen detaljer, som planter på terrasser, stripete presenninger, gjerder og potter med blomster, beriker komposisjonen med små inntrykk av hverdagsliv. Helt oppe krone takene seg med antenner som ligner på grener fra teknologiske trær, reist mot en blå himmel med diffuse skyer som gir dybde og kontrast.
Gjennom hele scenen faller dagslyset mykt, og lyser spesielt opp den sentrale gården og kaster subtile skygger som følger rytmen i bildet. Det er ingen synlige menneskefigurer, men den menneskelige tilstedeværelsen føles sterkt i hvert objekt, i hver frosset gest: tørkestativet, persiennen som er halvveis trukket ned, den åpne balkongen, de omhyggelig pleide plantene.
Sammen er dette verket en stille ode til det enkle urbane livet, til den uoppdagede skjønnheten i hverdagen og til poesi som skjuler seg i de mest beskjedne hjørnene av byene. Det er en hyllest til den kollektive intimiteten som veves i nabolagsgårdene, der livet sammenfletter seg uten behov for store gestus.