Wiepke Folkerts - Transfer Station #5 en Transfer Station #3

Virkeligheten er en endeløs labyrint av bilder. Et bilde gjør en del av det synlig og muliggjør dermed interaksjon mellom fotograf og betrakter. Fotograferingen min starter med en inspirerende virkelighet som jeg legger fantasien min til. I hodet mitt endres virkeligheten til bilder som jeg vil fange på bilder. Hvert verk er et frossent øyeblikk i en historie som fortsetter å utvikle seg. Jeg ser skjønnhet i kraftfulle former for installasjoner og konstruksjoner og ønsker å synliggjøre det. Jeg står stille og opplever rom, uendelighet, fred og ro. Motivene og elementene er forskjellige, men behovet mitt er det samme, den estetiske skjønnheten og det jeg opplever, føler og ser avslører i bilder. Det skapes noe som ikke var der før. Bildene mine blir dermed en forlengelse, men samtidig en del av virkeligheten, med min tolkning og perspektiv lagt til, men også min følelse og opplevelse. Perspektiv, beskjæring, fargebruk, forstyrrende elementer som må forsvinne. De er alle deler av valgprosessen og betyr i min fotografering å skape et bilde slik det er forestilt i hodet mitt, akkurat som ord skaper et dikt og noter danner musikk. Virkeligheten blir et bilde, et bilde blir et foto, en ny del av virkeligheten, klar til å dele med tilskuere med sin egen erfaring. Et bilde som gir plass til å koble fra din egen fantasi, følelser og følelser. Fotografering er selvbiografisk, jeg kan ikke ta bilder uten å være den jeg er. Hvert bilde er en refleksjon av hvordan jeg er og hvordan jeg tenker og resultatet av prosessen som foregår i hodet mitt. For hvert nytt bilde kan du se mer og mer av hvem jeg er, men aldri helt, utviklingen fortsetter. Lurer på hva som kommer.